Lepramuseet St. Jørgens hospital er et unikt kulturminne med en sterk historie. Kirken og hovedbygningen med kjøkken og pasientrom har i hovedsak fått stå uforandret etter at driften av institusjonen ble lagt ned, og en vandring her gir et nært inntrykk av tusenvis av pasienters dagligliv gjennom flere hundre år. Da de to siste leprapasientene på St. Jørgen døde i 1946, hadde begge levd her mer enn 50 år, og mer enn 500 års drift av hospitalet var over.
Hospitalet har hatt sin plass i byen siden tidlig på 1400-tallet, men etter flere store bybranner er dagens bygninger alle fra 1700-tallet. St. Jørgens hospital består i dag av ni fredede bygninger. Til sammen utgjør disse et av de best bevarte leprahospitalene i Europa. Hospitalets arkiver er en del av Lepraarkivene i Bergen, som står på UNESCOs program for Verdens hukommelse.
Lepramuseet har vært i drift siden 1970. Museet forteller om sykdommen og dens utbredelse i Norge, om det offentliges innsats for å bekjempe sykdommen på 1800-tallet, og om de berømte norske bidragene til lepraforskningen. Mellom 1850 og 1900 hadde Bergen med tre leprahospitaler den største konsentrasjonen av leprapasienter i Europa. Norske myndigheter stilte store ressurser til rådighet for å få bukt med dette utbredte helseproblemet. Gerhard Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen i 1873 representerte et internasjonalt gjennombrudd innenfor medisinsk viten! Det norske lepraarbeidet har hatt stor betydning også på andre felt.
Den norske leprahistorien handler ikke bare om medisin og vitenskap, men også om sosiale forhold og sosiale relasjoner. Slikt sett er den en del av en global historie om en sykdom som har fått store konsekvenser for mange mennesker. Lepra har vært utbredt over hele verden. Fordommer og stigmatisering har medført utstøtelse og krenkelser for mange millioner mennesker.
Lepramuseet ønsker å formidle den norske leprahistorien på en måte som yter respekt og gir stemme til de som ble rammet av denne sykdommen før den ble utryddet i Norge. Lepramuseet skal også bidra til større sosial aksept av leprarammede og andre som opplever sosial stigmatisering i verden i dag.
Bak den gamle driftsbygningen finner du urtehagen, som ble opparbeidet på 1990-tallet. Hagen inneholder mange planter som har tradisjoner for medisinsk bruk.