Nylig uttrykte jeg min skepsis til et nytt kjøpesenter i Sverige over grensen fra Hedmark. Saken engasjerte mange. Høyres Gunnar Gundersen mente at bare vi tillater kjøpesentre på norsk side, vil ikke folk lenger kjøre til Sverige for å handle. Det er nok heller prisen på kjøtt og flesk som bestemmer hvor kjøreturen går. Gundersen må ha en annen omgangskrets enn meg. Jeg har aldri hørt om noen nordmann som drar til Sverige på grunn av kjøpesentermangel på norsk side.

Årsaken til min motstand mot nytt svensk kjøpesenter, er den samme som min motstand mot tilsvarende sentre i Norge. Tillater vi for mange store kjøpesentre utenfor byer og tettsteder, bidrar vi til et utarmet sentrum, og i verste fall forslumming og økt kriminalitet (Bergen har 35% høyere kjøpesenterandel utenfor sentrum enn landsgjennomsnittet, red. anm.). Vi bidrar også til klimakrisen gjennom mer bilbruk.

Når det bygges et nytt kjøpesenter utenfor byene og tettstedene, tappes sentrum for servicefunksjoner som apotek og vinmonopol. Dessuten fører nye kjøpesentre til at byen spres utover, og behovet for biltransport blir større. I Oslo varierer for eksempel andelen som bruker bil fra 20 prosent i kjøpesentre i sentrum til godt over 90 prosent for de ytre sentrene (tilsvarende for Bergen, red. anm.).

Populære butikker i byene flytter ofte ut til kjøpesenteret. Mange bygninger i by- og lokalsentre står derfor tomme, mens sentrene utenfor byene blir større og større. Det er en selvforsterkende utvikling. Det er uheldig at eksisterende sentrum utnyttes lite effektivt samtidig som nybygging legger beslag på store arealer.

I 2008 gjorde vi noe med denne utviklingen. Vi sier ikke nei til alle nye kjøpesentre, men vi ønsker å styre hvor de etableres. Vi vil styrke eksisterende byer og tettsteder som viktige handels- og møtesteder. Målet er at flest mulig får kort avstand til kjøpesentre, og at det legges til rette for at flere kan komme dit til fots, med sykkel eller kollektivt.

Heldigvis er det mange positive trekk i Norge. Flere steder arbeides det med å lage et vitalt sentrum, med kulturtilbud, handel og opprustning av bygninger, gater og torg. Et eksempel er Drammen, som for få år siden opplevde sterkt sviktende handel på grunn av økt konkurranse fra kjøpesentre utenfor byen. Etter at kommunen, gårdeiere og næringsliv gikk sammen om å skape et triveligere sentrum, har Drammen maktet å snu nedgangen. Også andre byer melder om en gryende optimisme. Sentrum blir gradvis mer levende.

Et kjøpesenter inne i byer og tettsteder kan ha en stor positiv effekt på hele sentrum. Kjøpesentre, kafeer, kino og andre kulturtilbud styrker hverandre gjensidig.

Vi vil ha liv og røre i byene og tettstedene våre. Derfor hører kjøpesentre først og fremst hjemme der.

Miljø- og utviklingsminister
Erik Solheim