OBS! Artikkelen er mer enn ett år gammel

Artikler

Sånn var det før

– Det var gasslys apoteker Krohn i Løveapoteket brukte, da han i desember 1846 rigget til et mini-gassverk som belyste fasaden på apoteket i åtte dager. Muligens det første tilløpet til «julegate» i byen vår, forteller Gunnar Staalesen.

– Det var gasslys apoteker Krohn i Løveapoteket brukte, da han i desember 1846 rigget til et mini-gassverk som belyste fasaden på apoteket i åtte dager. Muligens det første tilløpet til «julegate» i byen vår, forteller Gunnar Staalesen.

Den populære bergensforfatteren har selv lest en hel del om Bergens historie, blant annet dette at apotekeren ved Løveapoteket var veldig interessert i moderne teknologi. Og det resulterte i en flombelyst julefasade – en sensasjon i 1846 som vekket stor oppsikt. Men dette var selvsagt lenge før Staalesens tid. Gunnar Staalesen (født i 1947) har bodd i Bergen hele sitt liv, og har mange barndomsminner fra jul i Bergen sentrum.

– Var du heldig fikk du være med å kjøpe juletre ved Muren eller på Festplassen. Jeg husker at vi fikk lov til å være med å hjelpe og bære juletreet. Vi bodde i en av de første blokkene som kom opp etter krigen, så da stod juletreet i fjerde etasje på altanen og ventet til det ble tatt inn og pyntet om kvelden på lille julaften, forteller han. Han husker Bergen sentrum som et praktfullt syn når byen trakk i julestasen.

– Det var eventyrlig når du så girlanderne og lyset i julegaten. Torgallmenningen var det mye trafikk på før også, men da som bilvei. Torget var også preget av at det nærmet seg jul, og mange skulle ha fersk torsk fra kummene. Den gangen bodde nesten alle innenfor bygrensene, men nå har mange flyttet til drabantbyene og gjør naturlig nok mye av handelen der, reflekterer Staalesen.

DONALD DUCK I LEVENDE LIVE
Skaperen av Varg Veum har juletradisjoner som de fleste. Han hører til dem som går i Nykirken på julaften, men ikke så mye resten av året. Spiser pinnekjøtt på julaften og får på plass juletreet før barn og barnebarn dukker opp på besøk. – Vi spiser pinnekjøtt. Det er min kone som har med seg de tradisjonene. Min mor var fra Fredrikstad, så i mitt barndomshjem spiste vi alltid svineribbe. Min kone og jeg har alltid kjøpt pinnekjøttet i Kjøttbasaren. Nå er de stengt, så da må vi nok ut i Godvik for å hente kjøttet i år, meddeler Staalesen. Det følger med hans fag som forfatter, å signere bøker i bokhandlerne de årene han kommer ut med ny bok, og i år er det boken «Storesøster» som skal signeres. – Det er veldig hyggelig virksomhet, for da slipper jeg jo å stelle i stand til jul hjemme, samtidig som jeg treffer masse hyggelige folk. Jeg begynner å kjenne de fleste bokhandlerne etter hvert, innrømmer han.

Staalesen smiler når han tenker tilbake på juleutstillingene de hadde i butikkvinduene i byen da han var gutt. – Det jeg virkelig husker, og som er helt forskjellig fra i dag, er den julegaten med utstillinger der det var ting som skjedde. Kløverhuset var spesielt fabelaktig. De hadde vindu opp mot Strandgaten og ned mot Strandkaien, og i de fleste vinduene var det et eller annet som beveget seg, minnes han. Utstillingene varierte fra år til år, men det han husker aller best er Disney-utstillingen fra en gang på 50-tallet. – Donald og Mikke Mus kjørte berg- og dalbane. De nikket med hodene og annet, og det gjorde et uforglemmelig inntrykk på et lite barn den gangen. Jeg hadde jo vokst opp med Donald og her hadde de nærmest levende figurer i vinduene. Tjuagutten Gunnar fikk og en kortstokk med Disnyebilder på- både tre små griser, Store ulv, Lille Ulv og Langbein – og som han tok vare på i mange år. – Nesten alle butikkene rettet juleutstillingene mot barn. På 70 – 80 – tallet ble alle juleutstillingene mye mer kommersielle. Det ble lagt opp til å stille ut varer skulle selges, og da forsvant dessverre mange av disse levende utstillingene, medgir han.

ALF PRØYSEN PÅ KLØVERHUSET
På hjørnet til Wallendahl, på Berstadhjørnet, og i Tornøe lekebutikk ved Byparken, var det alltid tog i vinduene. Galtung Døsvig hadde en fiskedam inne i sin butikk i Strandgaten oppunder jul. Der var det selvfølgelig alltid lang kø. – Jeg går ut ifra at mine foreldre måtte betale en krone, eller så gav de det ut det vi fikk på kroken gratis. Et annet år jeg husker veldig godt var da Alf Prøysen kom og sang i Kløverhuset. Vi levde i en tid der det var en radiokanal og ikke tv, så barnetimen for de minste og radiostemmene til Anne-Cath Vestly, Alf Prøysen og Torbjørn Egner, var viden kjent. Det var stappfullt midt inni Kløverhuset der Alf Prøysen sang og spilte. Det var ikke mye jeg så, men min far løftet meg vel opp, så jeg antar jeg fikk sett ham, sier Staalesen mens han tenker tilbake på den gangen Kløverhuset bare var en eneste stor bedrift som solgte alt fra klær og sko til parfyme og herre- og damekonfeksjoner. Det var andre tider den gangen!

KLØVERNISSEN BLE KRIM
Kløvernissen var den første «amerikanske» julenissen i Bergen, og han dukket første gang opp i Staalesens barndom. Julen på Kløverhuset har satt sine spor hos bergensforfatteren, og inspirert ham i hans forfatterskap: – Jeg har skrevet en liten kriminalfortelling med Varg Veum som foregår i julen «Varg Veums jul», og der er Veum Kløvernisse. Det står ikke at det er Kløverhuset da, men han har faktisk en julejobb der, ler Staalesen. Kriminalfortellingen har blitt utgitt som tegneseriehefte. I år utgis Varg Veum som julehefte for fjerde gang. Handlingen denne gang er lagt til november, så det blir første året at Veum slipper å ikle seg nissedrakten. «Stengte dører» blir lagt ut for salg i midten av november. Mike Collins står bak tegningene i heftet. Raptusgeneral Arild Værnes har også hatt en viktig rolle som produsent og delvis medforfatter i tegneserieprosjektet.

-Rulletrappen på Sundt var det nærmeste en ung bergenser kom en fornøyelsespark på 50-tallet

DUKKETEATER OG FILMVISNING
Sundt-nissene eksisterer fremdeles, men da Staalesen var liten, var det og dukketeater i vinduet. Og den som satte det i gang var ingen ringere enn den berømte forfatteren Agnar Mykle (Sangen om den Røde Rubin red.anm.). Han bodde da i Bergen og skrev dukketeatertekster. Senere ble Mykle berømt av andre grunner. Sundt var også det eneste bygget i sentrum med rulletrapp. – Var man i byen med mor, så måtte man ta rulletrappen opp alle trappene helt til øverste etasje og gå ned igjen. Jeg pleier å si at det var det nærmeste en ung bergenser kom en fornøyelsespark på 50-tallet, sier han med et smil.

Filmvisning ute på veggen på Kløverhuset, har han også friskt i minne fra jul i barndommen. – Jeg har stått mange timer og frosset der nede mens jeg har sett på Hakke Hakkespett eller Helan og Halvan. Det ble hengt opp lerret og en mann med lastebil stilte seg opp nede på torget på søndagene. Dette var før tv-tiden og tilbudet var gratis, forteller han. På Holbergsallmenningen på Nordnes, var det nisseorkester om søndagene i førjulstiden. Og etter at de hadde spilt, var det også filmvisning på veggen der.

DET VAR MER SNØ FØR!
– Det var jo mer snø den gangen, slik som vi husker det. Vi gikk på ski og rant på rattkjelke i gaten ute på Nordnes og i Nordnesparken. Når du ser tilbake på det virket det som vi holdt på med dette i månedsvis, men det gjorde vi jo selvfølgelig ikke. Første eller andre juledag gikk vi gjerne på Fløien. Hvis man var så heldig å ha fått nye ski til jul, måtte de testes ut, jo før jo heller, og Fløien bød også den gang på flott og lett tilgjengelig turterreng.

VARG VEUMS STORESØSTER
Handlingen i den nyeste boken «Storesøster» foregår i Bergen, Haugesund og i Ryfylke, fordi etterforskningen fører Varg Veum dit hen. Tittelen «Storesøster» har den fått fordi vi møter flere storesøstre i boken. – Den første er Veums ukjente halvsøster som dukker opp på kontoret hans. Da får han bakoversveis. Jeg skrev jo denne Bergenstriologien min på slutten av 1900-tallet, og der skrev jeg også om Varg Veums mor og far, fordi det er han som dukker opp og løser det 100 år gamle mysteriet. Da måtte jeg dikte opp et liv til foreldrene hans, og historien om at moren ble forført av en omreisende predikant på 20-tallet, dukket opp der. De som har lest triologien, vet om det, men det har heldigvis ikke Varg Veum gjort, så han visste ikke dette, ler Staalesen. I alle fall:

En sykepleierstudent er forsvunnet i Bergen, og halvsøsteren til Veum er gudmor til denne piken. Veum finner ut mer om sin egen bakgrunn, og oppdager at han kanskje ikke hadde den faren han trodde han hadde. Det er to tråder i boken. Veum som vikler opp familiehemmeligheter og Veum som leter etter den forsvunne kvinnen.