Gourfinks idé var å basere sin koreografi på en dansers evner til å løfte benene. I størstedelen av forestillingens forløp vil danseren støttes av et ben, mens kroppen strekker seg ut i rommet og berører omgivelsene på en måte som får rommets 360 grader til å virke utilstrekkelig. Bevegelsene utføres i et svært sakte tempo og lader hvert atom i rommet til nær bristepunktet.

Koreografien er fascinerende. På scenen bergtar den klassisk skolerte danseren Gwenaëlle Vauthier oss mens hun rører seg i et rom som fylles av Kasper Töeplitz elektroniske musikk. Hver bevegelse, hvert blikk og åndedrag er nøye planlagt og milimeter-nøyaktig.

Rommet slik det fylles av Gourfinks koreografi er tett lenket til Töeplitz bølgende musikk. Dansen utfolder seg som musikken, vedvarende og intens og resulterer i et verk som både er gåtefullt og grenseløst vakkert.

The performance created by Gourfink requires extreme physical control resulting in a strange but boundless beauty. Every movement, every look, every breath is meticulously pre-determined to the millimetre , while the dancer’s body moves along a continuous, measured and fascinating path. The dance unfurls like a wave, a long vibration echoing the music that accompanies it.

Billetter: www.bit-teatergarasjen.no

Forestillingen presenteres med støtte fra Culturesfrance.