OBS! Artikkelen er mer enn ett år gammel
Odfjell Eiendom ble etablert i 1995, og er siden blitt en av de sentrale eiendomsaktørene i Bergen. Til sammen forvalter de over 150.000 kvm næringseiendom, alene eller sammen med andre aktører, og har fokus på sentrale bygg i sentrum, men har også eiendommer på Kokstad, Fyllingsdalen, Minde og Voss. På toppen av det hele sitter Tore Odfjell, daglig leder og en stor del av hvorfor Odfjell Eiendom er der de er i dag.
Del denne artikkelen:
01. Juni 2022
Tore stiller på intervju i avslappet stil, med vanlig jeans og hverdagslig genser. Han utstråler verken penger eller suksess, men er heller en avslappet og komfortabel arbeidsmann som trives på jobb. At han sitter på en formue på over 2 milliarder kroner er ikke det første man tenker på.
– Jeg kommer kanskje frem som litt kynisk, undrer han seg flere ganger gjennom samtalen om Bergen, markedet og hvordan Odfjell Eiendom opererer. For Tore er ikke en mann som tror på gull i slutten av regnbuen. Han har sett suksess, og vet at det som kreves er hardt arbeid og utholdenhet.
– Min far startet selskapet i 1995, da jeg fremdeles studerte. Høsten i 94 tok jeg en MBA i Miami, USA, og fikk fakset over prospektet på eiendommer, forteller Tore. Han utførte en prosjektanalyse av eiendommene, og innen han kom hjem var Odfjell Eiendom et faktum. På tidlig 2000-tallet overtok Tore som daglig leder.
For mange ringer navnet Odfjell en bjelle. Men kanskje ikke innen eiendom. Odfjell-gruppen er viden kjent som et av verdens største rederi innen logistikk og shipping, og ble startet av Tore sin oldefar og hans bror. Han er vant til å fortelle historien.
– Odfjell Eiendom ble til som et resultat etter arven fra Farfar. som skulle investeres. Min far ønsket å utforske mulighetene innenfor næringseiendom, noe vi i dag selvsagt er utrolig glad for, smiler han.
Odfjell Eiendom har sett eksponentiell vekst siden den spede start på 90-tallet, og er i dag blant de aller største navnene innen eiendom i Bergen. Det har vært en bratt, men spennende læringskurve.
– Vi måtte prøve oss frem og fikk etter hvert en god forståelse av hva som funket for oss. Jeg opplever for eksempel at vi opererer best på et mer lokalt nivå, hvor vi har kontakt med leietakerne våre, og kan ha en fysiskt tilstedeværelse. Nå er eiendommene lengst unna på Voss, forteller Tore.
Også fokuset på næringseiendommer som skole, hotell og kontorbygg kommer fra erfaring.
– Vi opplever at noe av det som gjør en by som Bergen bedre, er gode arbeidsplasser. Derfor ønsker vi å fokusere på næringer, og å bringe gode alternative arbeidsplasser til sentrum. Slik bidrar vi positivt til byutvikling og et levende sentrum.
Et godt eksempel er Odfjell Eiendom sitt siste prosjekt: Veiten 1, hvor Spillhuset i Bergen nylig åpnet. Dette har vært et annerledes prosjekt for oss, som har krevd mye tenking og risikovurderinger.
– Et konsept som Spillhuset passer ikke inn i et typisk kontorbygg. Samtidig må vi vurdere sterkt om vi har andre leietakere som kan passe sammen med et slikt konsept. Sammensetningen av spillutviklere, Spillhuset og Ricks og Finnegan er en god i et bygg som Veiten 1, og gir et yngre uttrykk i dette bygget – til forskjell fra flere av de andre eiendommene våre.
Et annet bygg som også gjennomgår store omveltninger for tiden er Vågsallmenningen 2, og det som nå er blitt Frescohallen. Her er det helt andre utfordringer som må tas stilling til. Med et historisk viktig bygg, og byantikvaren som puster dem i nakken, har det vært et spennende prosjekt å utvikle.
– Vi må ta stilling til mye i slike gamle bygninger. Miljø, økonomi og den generelle meningen blant byens beboere er alle ting som må vurderes. Det har vært oppmerksomhet og noe kritikk rundt akkurat dette prosjektet, innrømmer Tore.
– Vi ønsker at lokalet skal tas i bruk av befolkningen, og føler en restaurant passer målet godt. Freskene er selvsagt verdifulle, og skal ivaretas, men er de verdifulle om ingen får se og oppleve dem? “Vern gjennom bruk” er et konsept vi alltid forsøker å hedre i restaureringene våre. Det ser man også på de andre lokalene i samme bygg som er blitt til Bergen Børs Hotell.
Tore understreker at tidens fokus på miljø ikke alltid er like enkelt som det kan høres ut. Kanskje spesielt når det gjelder restaurering og bruk av eldre bygninger. Det koster å gjøre endringer, og spesielt dersom man skal oppgradere til moderne standard på alle kanter. Han etterlyser at regelverket må ta hensyn, og vurdere hvert prosjekt individuelt. Det er kanskje like miljøvennlig å bruke eksisterende best mulig, som å stille krav som bare et nybygg kan oppfylle.
– Mange bygg vil aldri kunne oppfylle alle krav om bruk i dag. Det er ikke praktisk gjennomførbart. Men skal vi da rive det? Bare fordi den aldri vil bli energipositiv, eller kan ha rullestolrampe som er på millimeteren av kravet? Man må kunne ta fornuftige valg, mener han, og understreker at mye oppleves svært svart-hvitt i dagens samfunn.
– Man kan ikke forvente at alt skal fornyes og snus til å være miljø- og energivennlig på en-to-tre. Det må være en fornuftig overgang i samfunnet, og fokus på å drifte så miljø- og energipositivt som mulig i hvert enkelt tilfelle. Da vil det være mye mer gjennomførbart for både store og små aktører å bli med på det grønne skiftet.
Tore sliter med å se det han omtaler som et “utopia” som mange andre snakker om. Er det gjennomførbart i praksis når man må ta stilling til alle de kompliserte detaljene? Men understreker igjen at han nok er på den kyniske siden.
– Jeg er en hvit mann på over 50 år, og jeg er nok ikke av de mest liberale, flirer han. Han vet godt at tema som energi, miljø og det grønne skiftet er høyt på dagsplanen, og understreker at han ikke er i opposisjon mot dette. Men at å være realistisk med tanke på hva som lar seg gjennomføre umiddelbart, ikke er negativt.
– Vi skal ha billig, miljøvennlig kraft, som skal produseres uten naturinngrep. Er det mulig? Vi må velge å se fremgang som noe positivt, ikke tenke at alt skal være perfekt med en gang, avslutter han.
