Litt rosa, mest realisme i byrådshverdagen
Alt er ikke rosenrødt for en kulturbyråd som ikke kan si ja til alt. Et rosa slips kan likevel komme frem. Flaggermusen next!
Har du hørt om Reidar Digranes? Den nye kulturbyråden? Nei, tja og ja var svaret da jeg tok en kjapp sjekk hos noen av kulturfolkene i byen. Så derfor er det like greit at vi tar en prat med mannen selv.
At personen brenner for å legge til rette for god kulturutvikling i byen. Du skal være lydhør for aktørene som holder på, og ha forståelse for at kommunens jobb er å tilrettelegge i henhold til innspill. Alle de som faktisk driver på hele tiden, utgjør kulturbyen Bergen.
Økonomi er en del av forventningene. Det er en del aktører som sliter økonomisk. Andre sektorer som helse og skole har faste lønnsoppgjør. Da får de en inflasjonsjustering. Dette gjelder ikke for kulturlivet.
Mange står på en fast tilskuddsliste, men de har da egentlig fått et kutt i støtten. Det er mange som forventer og trenger økte midler for at ting skal gå rundt. Dessverre kan en ikke prioritere alle.
En av grunnene er at du får sett mye av bredden av det som foregår i byen, fra finans og næring til det eksperimentelle og kunstneriske. Kultur er også viktig for å få folk til å flytte til – og ikke fra – en by.
Attraktive arbeidsplasser er viktig, men en må fylle hverdagen med innhold og da betyr kulturlivet mye. Byutvikling er også en sentral del, og vi må tilrettelegge for at flere skal bo i Bergen. Å ha en hånd med i dette spillet er kjekt.
Prioriteringer rundt budsjett vil skape debatt. Vi regjerer akkurat nå på budsjettet til det forrige byrådet, og der vet en at det er budsjettert for høyt.
Det er lagt opp til at en skal bygge for 4 milliarder i året, men vi har 2,7 til rådighet. Det er en god del personer og institusjoner som har fått lovnader om byggestart på prosjekter. Noen av disse vil bli forskjøvet, nedskalert eller dessverre ikke realisert i det hele tatt.
Vi må ha en god balanse mellom idrett og kultur, så budsjettet vil helt klart skape engasjement. Mange som av tidligere byråder har fått lovnader om at prosjekter skal starte å bygge vil kanskje få prosjektet forskjøvet, nedskalert eller ikke realisert, dessverre.
Det fine med kultur og idrett, er at alle partier ønsker det. Alle mine saker er egentlig gladsaker. Jeg åpnet Bergen Julemarked sammen med varaordfører Thomas Flesland, og ordfører Marit Warncke åpnet Pepperkakebyen. Dette er små, men viktige markeringer som bidrar til å sette Bergen på kartet.
Det er et godt spørsmål…Jeg føler at journalistene i Bergen er veldig på! De finner ut av det meste som rører seg politisk. Noe en har løftet opp, men gjerne ikke snakket nok om – er demokratisering av arkitektur. Alle skal ha en mening om hvordan byen utvikles, men det har vært en skyvningsproblematikk. I diskusjon om estetikk og arkitektonisk utforming ser en at fagetatene ofte støtter seg på estetiske vurderinger gjort hos utbyggernes arkitekter. Når sakene først kommer til politikerne er mye ferdig, og vi har i mindre grad påvirkning på byggenes estetikk. Her mener jeg vi må vi tidligere på banen. Det er viktig, da vi i større grad må se på Bergens særegenhet i arkitekturen.
Vi har jo, til å være en by på kun 300 000 personer, et enormt bredt kulturliv. Byen har alle sjangre innen kultur, både bredden og toppnivået. Bergen har også robuste fagmiljøer, for eksempel i samtidskunst og samtidsdans. Vi er i verdenstoppen med Harmonien, Bergen Nasjonale Opera og kunstutstillingen Bergen Assembly.
Vi liker å klage litt. Noe av det er den bergenske ånden, og det er på mange måter et sunnhetstegn. At man står opp for det man mener man har rett på. Det pessimistene har rett i, er at økosystemene innen kulturlivet tar lang tid å bygge opp og kort tid å legge ned. Det er utfordrende for mange at det blir for uforutsigbart. Noen får, som tidligere nevnt, samme sum hvert år uten at det indeksreguleres. Da strekker det ikke til. Andre søker igjen om prosjektmidler, men grunnet behandlingstid får de ikke svar før halvveis inn i året.
Dette er ting vi selvsagt jobber for å forbedre.
Hehehe. Det er også et godt spørsmål…..Ja, det gikk jo virkelig opp for meg at jeg er en offentlig person da Tinder-saken om meg ble så stor.
Ja, jeg hadde ikke tenkt å nevne verken det eller alder, da “alle andre” har det med. Men når du nå tar selv tar det opp… VG brukte vel seks journalister på saken, der du la ut bilde av deg selv i bastskjørt med bioen «Norgeshistoriens yngste byråd, jurist og mango ipa-connoisseur».
Det var helt legitimt for media å lage en sak på det. Jeg lærte kjapt mediehåndtering, og at jeg må være mer bevisst på at jeg alltid er en offentlig person. Nå var jo ikke dette en fryktelig alvorlig sak, så jeg tok det med et smil om munnen. I tillegg så fikk jeg jo også frem litt politikk, blant annet om melk fra Tine. Så helt galt var det jo ikke!
Jeg ser frem til Fyllingsdalen teaters forestilling på Fløyen. Det har også tidligere byråder tilrettelagt for. Det er et fantastisk barne- og ungdomsteater. Så er det jo også tid for Bergen Nasjonale Operas oppsetning av Flaggermusen! Deres oppsetninger er alltid en glede, særskilt hvis du har en interesse for det klassiske. Dette er forestillinger på internasjonalt nivå. Jeg har registrert at de også har et samarbeid med DNS på kostymefronten. Her ser en verdien av et godt kunstnerisk økosystem i praksis, der de bidrar til å gjøre hverandre gode.
Nei, men jeg har et rosa slips i skapet som kanskje kan få luftet seg!