Vi møter prosjektleder Espen Kutschera og tas med for en kort omvisning mellom spredte utstillingsmontre, materialer og folk i arbeid i lokalet som snart skal fylles med middelaldergjenstander og dokumenter, replikaer, og ikke minst ett av de eldste bevarte eksemplarene av Magnus Lagabøters landslov, Gulatingsversjonen, innlånt fra Nasjonalbiblioteket.

– Boken får hedersplass i lokalet, og blir plassert i en spesiallaget monter som er både sikkert og trygt for påvirkning utenfra, både med hensyn til den historiske verdien boken har, og i forhold til temperatur og luftfuktighet, forklarer Espen.

Sikkerhet og tilrettelegging for å bevare gjenstandene gjennom utstillingsperioden er et høyt prioritert tema når både skjøre originaldokumenter og ekte middelaldergjenstander skal stilles ut, og hver enkelt gjenstand skal oppbevares under best mulige forhold.

– Luftfuktighet er for eksempel noe vi må ta hensyn til, og derfor vil noen gjenstander bli satt i en eget lite monter inni monteren med andre gjenstander. Dette er fordi dokumenter for eksempel trives best med en annen luftfuktighet enn gjenstander av metall. Konteksten og fortellingen gjenstandene tilfører hverandre gjør at dette blir den beste løsningen fra et opplevelsesperspektiv.

Hele utstillingen er med andre ord tilrettelagt for å ta de besøkende med på en historiefortelling mens man vandrer, og det merker vi allerede fra inngangspartiet. Med store stillaser på utsiden foregikk det et nøye monteringsarbeid på de store vindusflatene. Her blir man satt tilbake i tid med enkle, men effektfulle grep.

– Dette var en av de første tingene vi alle ble enig om å ha med på denne utstillingen. Her har vi nemlig skapt en slags rekonstruksjon av utsikten som var fra dette området i tiden rundt lovskapningen, forklarer Espen ivrig.

På vinduene «ser vi ut» på middelalder-Bergen.

Vi skimter Rosekrantzstårnet og Håkonshallen, slik de kan ha sett ut den gangen, men utsikten domineres av to store steinkirker som lå på Holmen, området rundt Håkonshallen, på denne tiden, Store Kristkirken og Apostelkirken.

Vi skimter også Nordnes i det fjerne som et lite nes uten bebyggelse på andre siden av Byfjorden, og ved vannkanten står det små sjøboder og trebåter ligger i fjæren.

– Kom man seilende inn til Bergen på den tiden var det altså ikke Håkonshallen og Rosenkrantztårnet man først la merke til, selv om de i dag troner som historiske arkitektoniske ikoner.

Og Håkonshallen er i aller høyeste grad en viktig del også av jubileumsmarkeringen. Det var nemlig her forslaget til Landsloven ble lagt frem i 1274.

– Utstillingen er i første omgang dedikert 750-års markeringen for Landsloven, men vi håper også at den skal bidra til at bergenserne blir mer bevisste på sin egen bys historiske betydning helt fra Middelalderen og frem til nå. Vi er jo et patriotisk folkeferd, og vi har mye å være svært stolte av som gjerne ikke har kommet så godt frem i lyset før.

Utstillingen åpner for publikum 22. mai og vil vare frem til april 2025.