OBS! Artikkelen er mer enn ett år gammel
Et av de mange privilegiene vi har i Bergen sentrum er at bykjernen oser av bergensernes historie, identitet og kulturarv. På vandring gjennom byens mange vakre byrom, smitt og smau ligger historiske bygninger som perler på en snor. Vi har tatt en nærmere kikk på noen av de fredede bygningene som ligger i sentrum, godt beskyttet av sin egen historie. Hva kan de fortelle oss om tiden siden de ble bygget?
Del denne artikkelen:
28. April 2022
Lars-Jørgen Dahl er styreleder i avdeling Hordaland for Fortidsminneforeningen, og har mye informasjon og kunnskap rundt byens nyere og eldre arkitektur. For ham er det viktigste arbeidet foreningen gjør å støtte opp under arbeidet for å hindre unødvendig rivning, og å sikre nytt liv og bruk til disse historiske bautaene.
– Mange av dagens fredede bygninger er fredet nettop fordi de tidligere har vært truet, sier Lars-Jørgen. Han kan liste en mengde bygg som de siste hundre årene har vært vedtatt revet, før Fortidsminneforeningen eller andre har gått inn og fått byggene fredet. Dette er en lang prosess, og er ikke gjort på dagen. Likevel er det på grunn av disse vedtakene at vi fremdeles har mye av byens lange historie tilgjengelig.
– Det er også viktig å tenke på at formeninger om hva som skal ivaretas og restaureres eller fredes, endrer seg mye over kort tid. Bare for få generasjoner siden mente mange at Bryggen burde rives. I dag er det helt utenkelig, og den tilhører verdensarven. Slik er det også for mange andre bygg og lokasjoner, forteller Lars-Jørgen.
Å ivareta og legge til rette for bruk av byens mange historiske og gamle bygg er ikke gjort bare for å bevare kulturminner og arven etter det gamle. I følge Lars-Jørgen handler det vel så mye om et samfunnsansvar, for å bidra til gjenbruks- og miljøkampen. Hvordan kan vi la gamle bygg forbli en del av bystrukturen og utviklingen?
– Vi skal ikke være en klamp om foten for byutvikling. Det handler om å finne en balanse, og ta vare på arkitektur som er representativ for sin tid, ved å la det bli med inn i fremtiden.
Lars-Jørgen understreker også at denne jobben ikke bare handler om å bevare nasjonalromantiske og klassiske bygg. Også industri har vært en stor del av byens historie, og store fabrikker er representativt for den tiden. Skal ikke dette også bevares, og kunne brukes i vår historie?
Vi har snakket med Lars-Jørgen om et utvalg av byens mest historiske bygg, som fremdeles er i bruk den dag i dag.
Kjøttbasaren var tidligere en mathall, og et senter for handel i byen. Den var bygget for å kontrollere torghandelen, og har siden 1877 yret av liv. Arkitekten bak er Conrad Fredrik von der Lippe, som også står bak Ole Bulls Lysøen, og stilen er ofte kalt Florentinsk nyrenessanse.
Likevel, i 1965 ble bygget vedtatt revet av bystyret. Det var planlagt en 12-etasjes bygning i dens sted, med fasade av mørk singel.
Det ble furore i byen. Arkitekt Ole Landmark skrev langt innlegg i avisen titulert “Fingrene av Kjøttbasaren, Kjeltringer!” I Bystyret var stemmene nesten likt fordelt, 39 mot 38, og de som stemte mot anket saken til kongen. Flertallet gav seg, og i 1982 ble det innført fredningsvedtak av Kjøttbasaren. Nå er den igjen et senter for god mat via restaurantbransjen, og bygget er tilpasset moderne bruk.
Muren er en av byens eldste bygninger, reist av arkitekt Erik Rosenkranz etter bybrannen i 1561. Dette oppå en enda eldre grunnmur, og reist av stein fra ruinenen til Munken Kloster.
Gjennom tiden har det nesten alltid vært butikkvirksomhet i Muren, og på et vis kan det regnes som byens aller første kjøpesenter. I 2. etasje har det også vært staselige selskapslokaler, og kafe for striler og strilejenter i sin tid.
Nå er Muren tatt i bruk av Aksdal, som har tatt tilbake driften av butikk i det historiske bygget. Muren er en av få bygninger på denne listen som ikke har vært truet av rivning.
Fløien er tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou, som vi finner igjen i flere bygg på listen. Nedre del av stasjonen er inspirert av både Statsporten og Muren, og er gjort i gammel bergensk byggestil.
Floien folkerestaurant ble siden gjort i 1925, og er også tegnet av Schou. I 1984 ble det imidlertid vedtatt å rive restauranten. Sammen med Bergen Arkitektforening fikk Fortidsminneforeningen reddet bygningen, og den består til den dag i dag.
I 1909 ble første grunnstein lagt ned for det som i dag er DNS, på Engen. Det var Kong Haakon og Dronning Maud sin første offisielle handling som konge og dronning. Tegnet av arkitekt Schou, er DNS ansett som hans største verk.
I 1940 ble DNS bombet, og det var igjen Schou som kom inn og tegnet gjenoppreisingen. Denne gangen i en helt annen stil. Man kan likevel kjenne igjen Schou sin stil i andre bygg og villaer rundt omkring i byen.
I 1984 ble det laget en reguleringsplan i Bergen, hvor det var fremlegg om å rive hele Banco Rotto-kvartalet. Den tidligere Kredittbanken var tegnet av Herman Schirman i 1876, og er i stilen italiensk nyrenessanse.
Miljøverndepartementet kom på banen, og kvartalet ble istedenfor fredet. I dag er det omgjort til hotell, og det er ærverdige Opus XVI som opptar de historiske lokalene i dag, etter restaureringen i 1990.
I 1956 ble det gjort en spørreundersøkelse angående Bryggen i Bergen. 66% av byens befolkning menta da at det hele burde rives, og den generelle konsensus var at Bryggen ikke var verdt å ivaretas. Mye av dette kan spores tilbake til 2. Verdenskrig, og kallenavnet “Tyskerbryggen”.
Når vi ser tilbake på situasjonen i dag, er det selvsagt uaktuelt å tenke på å rive Bryggen. Mange av gårdene er siden blitt fredet, og Bryggen har til og med fått æren av å bli utmerket som en del av UNESCOs verdensarvliste.
