Bergens Sjøfartsmuseum feirer 100 årsjubileum i 2021. I forbindelse med jubileet skriver Ingrid Myrstad en bok om museets 100 år lange historie. Det er et stort prosjekt, og hun påpeker at sjøfartsmuseets faktiske opprinnelse og historie strekker seg så langt tilbake som 1898, selv om det offisielt ble stiftet i 1921.
Opplevelser

Bergens Sjøfartsmuseum feirer 100 år

Siden 1921 har Bergens Sjøfartsmuseum eksistert for å informere og begeistre besøkende med Bergens rike og allsidige historie innen sjøfart. Her finner du alt fra tidlige vikingskip til cruisebåter og alt imellom. Den gang var det Bergens Skipperforening og Bergens Rederiforeningen som startet museet, som siden er blitt en del av Museum Vest.

– På den tiden var det etablert mange folkemuseer som viste frem bondekulturen. Håpet var at et sjøfartsmuseum skulle gjere det same for den lange og rike sjøfartskulturen, forteller Bård Gram Økland, konservator ved museet.

I 1962 ble museet flyttet til bygget der det drives i dag. Betalt av Westfal Larsen-rederiet, og bygget av den berømte bergensarkitekten Per Grieg som hans siste bygg før han døde samme år. Bygget var designet og planlagt som museum, og var derfor tilrettelagt for en langt bedre museumsopplevelse enn der museet hadde holdt til så langt, og med god plass til alle de historiske gjenstandene som både før og siden er kommet inn.

Bergens Sjøfartsmuseum feirer 100 år
Et bilde fra utstillingene da Bergens Sjøfartsmuseum åpnet dørene for første gang i 1927. Modellen av Oseberg - skipet er fortsatt å se i utstillingene til museet. På veggen henger fanen til tømmermennene på Graneverftet i Laksevåg fra 1860 - årene. Foto Bergens Sjøfartsmuseum

Jubileumsbok

I forbindelse med jubileet skriver Ingrid Myrstad en bok om museets 100 år lange historie. Det er et stort prosjekt, og hun påpeker at sjøfartsmuseets faktiske opprinnelse og historie strekker seg så langt tilbake som 1898, selv om det offisielt ble stiftet i 1921.

– Det blir en spennende bok for den sjøfarts- og historieinteresserte, og ellers alle bergensere og andre som interesserer og engasjerer seg i den bergenske kulturen. Det er få andre byer der handelen og skipsfarten er så knyttet inn i både identiteten, kulturen og historien som det vi har. Går vi tilbake bare noen få generasjoner var sjøfolkene en av de største yrkesgruppene i byen, så det sier seg selv at her er mange gode og viktige historier å fortelle, sier hun.

Boken til Ingrid blir en kronologisk fortelling om sjøfartsmuseet, som sprang ut av den bergenske skipsfartsnæringen. Den blir basert i det vitenskapelige, men hun håper den også vil appellere til befolkningen generelt, og kanskje vekke interesse hos de som ikke vanligvis leser museumshistorie. Boken vil komme til høsten, og frem til det skal museet feire hundreårsdagene på beste mulige måte.

Bergens Sjøfartsmuseum feirer 100 år
I 1969 fikk Bergens Sjøfartsmuseum selebert besøk – dronning Elisabeth med familie og den norske kongefamilien ble vist rundt av direktør Lauritz Pettersen. Foto: Bergens Sjøfartsmuseum.

Store planer

– Vi hadde planlagt mye, og har allerede måttet avlyse noe, sier Bård mens han rister bedrøvet på hodet. Det er vanskelig med fest og feiring i disse dager.

– Vi har ønsket å holde et familiefokus på mye av det vi skal gjøre i år, og vi håper å få gjennomført noe av det ettersom året går. Vi har planlagt omvisninger og byvandringer i tillegg til en mengde spennende foredrag. Så krysser vi det meste for at det ut over våren og sommeren vil åpne opp litt mer til normale forhold, smiler han.

I tillegg til arrangement og planlagte foredrag forsøker sjøfartsmuseet fortløpende å digitalisere formidlingen og samlingene. De har egen podcast (Museum Vest podden) og youtube-kanal for Museum Vest hvor det legges ut informasjon og foredrag. De er aktive på Facebook for å fremme og dele alt som foregår. Bård oppfordrer alle som interesserer seg for eller ønsker å lære mer om den viktige kulturarven som sjøfarten er, om å følge dem og engasjere seg via sosiale medier.

– I podcasten snakker vi om alt fra sjøfart, til kyst,- fiskeri,- krigs- og hanseatens historie. Vi har debatter og diskusjoner, og engasjerer oss i tema som vi kanskje ikke får dykket like godt ned i i hverdagen og flere andre spennende tema, sier konservatoren, og håper mange vil velge å bli med på ferden videre både via podcast, sosiale medier og gjerne med et besøk innom museet.

Bergens Sjøfartsmuseum feirer 100 år
I 1978 spilte NRK inn barne-tv i utstillingene på museet. Foto: Bergens Sjøfartsmuseum.

Savner de minste

– Det er trygt her, vi har god plass og fokus på smittevern. Vi ser at mange er skeptiske, men vi opplever at slike steder er en av de tryggeste opplevelsene man kan ha nå, og vi håper mange vil bli med oss, sier Bård.

Det er et stort savn å ha barn og familier besøkende gjennom året. Vanligvis er både skoleklasser og barnehager innom for å lære og oppleve, men året som gikk var spesielt og stille. En stor kontrast til 2019, da Sjøfartsmuseet hadde publikumsrekord med over 30 000 besøkende.

– Vi retter oss mye mot barn, som gjerne ikke har tilknytningen og forståelsen for hvilken kulturarv dette henger sammen med. Barna har kanskje oldefedre eller tipp-oldefedre som var sjømenn. Men man har ikke den samme tilknyttelsen til sjøfart som man hadde før, innrømmer Bård.

Bergens Sjøfartsmuseum feirer 100 år
Foto: Silje Katrin Robinson.

Fokuset endres over 100 år

– Vi har et håp om å stokke om og tenke i nye baner når det kommer til både opplevelsen og utstillingene man får hos oss. Mentaliteten og allmennkunnskapen hos befolkningen har endret seg mye de siste 100 årene, og vi kan ikke lenger anta at de besøkende vet hva et spesielt skip er eller når det kommer fra.

Bård forklarer at store deler av utstillingene og designet er det samme som da museet ble bygget på 60-tallet. Da visste de fleste, og hvertfall de som interesserte seg for det som møtte dem, og de kunne selv supplere med minner og fortellinger. Nå har ikke publikum nødvendigvis det samme tette forholdet til skipsfarten. Vi ønsker derfor å fornye utstillingene og på en måte “oversette” historien til dagens publikum. Dette tror jeg blir oppsiktsvekkende og spennende sier Bård.

– Vi ønsker å snu noe av konseptet til å handle om menneskene. Å gjøre opplevelsen til noe også våre besøkende nå kan relatere og leve seg inn i, selv om de kanskje aldri har satt sine bein på et skip. Slik kan vi henge med i tiden og bli en spennende, og kanskje enda rikere opplevelse, slik denne kulturarven vår skal være, og slik den fortjener å vises frem, avslutter han.