For Mariela Drejer Norheim, prosjektkoordinator for Bergen Historiske Festival, handler historie om mer enn fakta og årstall.

– Min rolle innebærer alt fra administrasjon og programkomité til å være sekretær for styret og ha oversikt over budsjettet, nyhetsbrev og nettsider, og ikke minst å engasjere alle medlemmene våre.

Gjennom et bredt spekter av foredrag og arrangementer jobber festivalen for å løfte frem ulike deler av historien. Fortiden har mange sider, og ikke alle har fått like mye plass i historiebøkene. Festivalen har tidligere tatt for seg flere underbelyste perspektiver, som situasjonen til homofile på 1800-tallet. Et av innslagene Drejer Norheim ser særlig frem til i år, er byvandringen «De som gikk før oss og de som kommer etter – kvinnehistorier fra Bergens gater» søndag, hvor publikum blir bedre kjent med kvinnelige pionerer som Amalie Skram, Torborg Nedreaas og Kim Friele gjennom ulike stopp i sentrum.

– Jeg synes det er veldig spennende å få fram litt forskjellige perspektiver på kjent historie, og kanskje finne noen personligheter som ikke så mange vet om, eller som er litt glemt.

Publikum kan også bli nærmere kjent med to kvinner fra etterkrigstidens Bergen i fortellerforestillingen «Hjørdis og Margit og di!», der Hjørdis sin datter og Margit sitt barnebarn forteller historiene om de to kvinnelivene. I stedet for et klassisk foredrag, formidles historiene gjennom scenekunst.

– Det blir litt variasjon fra foredragene som holdes den dagen. Jeg tror det kan bli en artig måte å formidle historie på, sier Drejer Norheim.

Bergens mangfoldige fortellinger

Bredden i programmet strekker seg over hele helgen. Fredag åpner Bjørn-Arvid Bagge med et foredrag om bergenske festligheter fra 1500-tallet og fram til landsutstillingene rundt 1900, før kvelden avsluttes med livepoden “Oppvekst i Bergen fra 70-tallet til årtusenskiftet – hva gjorde vi på?”. Til denne kan man kjøpe enkeltbilletter i døren gjennom Vipps. Det samme gjelder “Bryggesjauerne: Historie, allsang og musikk” som følger like etter.

– Det er innhold som kan treffe flere enn bare fakta, men også den personlige opplevelsen som finnes i historiene.

Lørdag kan du samle hele familien til en vandring gjennom Bryggens smug på jakt etter skillingsbollens opprinnelse. Det er også satt av tid til å utforske det rikelige utvalget av stands i byROMMET, og bli bedre kjent med historielag, sogelag og foreninger fra Bergensområdet og høre om deres prosjekter. 

Søndag åpner Den Gamle Hovedbrandstasjonen dørene med historiske brannbiler og uniformer gjennom tre århundrer. For dem som vil dypere inn i krigshistorien, byr søndagens vandring på Gestapomuseet på et sterkt møte med okkupasjonstidens Bergen.

Sammen om å holde byens historie i live

Bergen Historiske Festival har på få år vokst til å bli en av de mest folkekjære møteplassene for lokalhistorie i byen. Bak festivalen står en sammenslutning av 30 forskjellige frivillige organisasjoner som sammen brenner for å ta vare på og formidle Bergens historie.

Historien om festivalen startet med Amatørkulturrådet i Bergen, som ønsket å samle de mange lokalhistoriske og kulturhistoriske foreningene som holder til rundt i ulike bydeler til en felles «historisk lørdag». Ideen dukket opp i forbindelse med Bergens 950-årsjubileum. 

– Kultur betyr veldig mye for mennesker. Det er godt å kunne se litt tilbake og se hva vi faktisk har.

Før idéen om en historisk festival fikk tid til å vokse, kom derimot pandemien, og planene måtte legges på is inntil videre. I 2023 fikk festivalen fart på seg igjen, og begynte utviklingen videre for å stå på egne ben.

– I 2024 ble vi skilt ut fra Amatørkulturrådet og ble en egen forening, som kunne jobbe for å utvikle festivalen videre, forteller Drejer Norheim.

Innsatsen bak kulissene

Bak det tettpakkede programmet ligger det en solid dugnadsinnsats, og under selve festivalhelgen er behovet for frivillige ekstra stort. Noen kommuniserer med besøkende, andre registrerer deltakere, og medlemsorganisasjonene bidrar til å spre ordet i sine egne nettverk. Som en frivillig forening er nettopp det at folk snakker varmt om festivalen og deler den videre noe av det mest verdifulle de har.

– Det er vel ingen andre historiefestivaler som holder på på den måten vi gjør, med så mange frivillige.

Et styre og en programkomité jobber jevnlig med å sette sammen innholdet, og medlemmene bidrar stadig med nye idéer. Ikke alt kan tas med samme år, men alt blir notert ned, slik at flere av forslagene kan realiseres i årene som kommer.

– Vi får ikke til noe uten alle de frivillige som er med og sikrer at det blir et fint program som kan representere mange, sier Drejer Norheim.

Bli med og opplev historien vår på nært hold

Et festivalpass på Bergen Historiske Festival gir deg en hel helg med spennende og lærerike opplevelser. Til en overkommelig pris kan du utforske alle arrangementene du ønsker, møte likesinnede og bli kjent med nye sider av Bergens historie.

– Man får muligheten til å få med seg enormt mye historie. Tanken er at folk kan sjekke ut foredragsholdere og nye ting de kanskje ikke ville valgt om de måtte kjøpe billett til hvert enkelt foredrag. Ikke minst er det god stemning, for du møter masse folk som er samlet og opptatt av det samme.

Festivalen er åpen for alle og ønsker å samle folk på tvers av generasjoner, selv om noen aldersgrupper foreløpig er mer representert enn andre.

– Vi møter jo gjerne én generasjon litt mer enn de andre, men på sikt håper jeg vi kan vokse i alle retninger, både for eldre og for yngre generasjoner.

I år tar festivalen også et steg utover Bergen sentrum. To sogelag fra Nordhordland og tre fra Øygarden stiller med egne stands. Dermed kan man som besøkende møte ildsjeler fra hele regionen.

– Det er nytt i år, at vi prøver å få med omegnskommunene i større grad. Da møtes likesinnede, og de kan dele erfaringer mens de står på stand. Og publikum får sett enda mer av arbeidet som blir gjort for å ta vare på kulturen i hele regionen.

Historien er ikke ferdig fortalt

Mariela håper at besøkende får lyst til å komme tilbake, og gjerne engasjerer seg videre for å ta vare på kultur- og lokalhistorien vår.

– Jeg håper de vil komme tilbake, og kanskje bli inspirert til å engasjere seg på en eller annen måte, sier hun. Eller at de finner ut at de vil sende oss en melding og si: «Kanskje dere kan ha dette til neste år?».

På nettsiden til Bergen Historiske Festival har man alltid mulighet til å skrive forslag til programposter man kunne tenke seg å få med.