Anført av sjefsideolog, tekstforfatter og gitarist Richey Edwards, ble de fort stemplet som posører. Under en opphetet diskusjon med en NME-journalist om bandets autensitet og verdier, skar like godt førnevnte gitarist inn ordene 4 REAL i armen sin med et barberblad. Dette bildet ble stående som et evig symbol over bandet, hvis historie bare ble merkeligere ettersom årene gikk. Richey Edwards ustabile personlighet fremstod enda klarere da bandet ga ut platen Holy Bible i 1994. Platen kan sees som et dårlig omen, for rett etter den kom ut, forsvant gitaristen, for aldri å bli funnet igjen.

Selv etter denne tragiske hendelsen, nektet bandet å gi opp, og i 1996 tok de steget opp til superstjerner i England og resten av verden, med en utrolig plate som hadde den selvforklarende tittelen Everything Must Go. Selv med de tragiske omstendighetene som omslutter denne platen, fremstår den som den mest fokuserte, helstøpte og ikke minst, optimistiske platen bandet noensinne har gitt ut.

I 1998 kom This is My Truth, Now Tell Me Yours, et album som befestet bandets posisjon som et av verdens største rockeband. Platen ble etterfulgt av et par utgivelser som ikke akkurat fikk topp karakter i pressen, men i 2009 kom Manics tilbake med et brak. Denne gang med Journal For Plague Lovers. Platen er i sin helhet basert på tekster som Richey Edwards etterlot seg rett før han forsvant i 1995. Man kan gjerne si at sirkelen er sluttet i tematikken rundt den mytiske gitaristen, men bandet fremstår som sterkere og mer vitalt enn noensinne.

VG trillet terningen til seks for Journal For Plague Lovers, og skrev: ”dette er rock som dirrer av rettferdig harme, uten at innholdet hindrer formen i å være fengende og omfavnende. James Dean Bradfield har fyrt opp alle sylindrene, og leverer virtuost gitarspill som forklarer hvorfor det finnes konsollspill ved navn Guitar Hero. Heroisk er også hans muskuløse vokal, og både rytmeseksjonen og produsent Steve Albini (Nirvana, Pixies, PJ Harvey) følger frontfiguren gjennom et røft ritt som er både punk, stadionrock og den uimotståelige miksen av de to. En unik historie, en potensiell klassiker.”

Det er med ganske mye ærbødighet Bergenfest ønsker Manic Street Preachers velkommen til deres aller første konsert i Bergen! Bergenfest har faktisk ventet på en anledning til å kunne presentere bandet siden de traff Nicky Wire og James Dean Bradfield utenfor Verftet da de skulle spilt i Bergen en gang på slutten av 90-tallet. Den helt utsolgte konserten ble avlyst samme dag, da utstyret ikke kom over fjellet på grunn av værforholdene. Bergenfest måtte vise dem veien tilbake til byen og hjelpe dem med å finne et sted de kunne få seg noe å spise. Det var et kort, men ytterst sympatisk bekjentskap.

Tid: Lørdag 1. mai
Sted: Grieghallen

Billetter og info: www.bergenfest.no

PS: Billetter til alle byens scener kan kjøpes med Sentrumsgavekortet på billettkontoret til Revy og Teaterservice i Grieghallen