OBS! Artikkelen er mer enn ett år gammel

Artikler

Hoffmans eventyr

Opera Bergens Venner presenterer Offenbachs velkjente opera Les Contes d’Hoffmann i Bergen.

Tidløs samtidssatire i melodiøst tonespråk

Med et team av glimrende sangere med solid skuespillererfaring er det en glede å presentere Offenbachs Hoffmanns Eventyr, for første gang produsert i Bergen.

Operaen fremføres i spennende og annerledes sceniske løsninger i området i og omkring messehallen (BMVs tidligere skipsbyggerhall) Arenum, i Solheimsviken – en kulturperle bare noen minutter fra Bergen sentrum, hvor det bergenske operapublikummet tidligere har kunnet oppleve bl.a. Madama Butterfly, Carmen, Faust og Der Fliegende Holländer.

I Hoffmanns Eventyr viderefører Offenbach mye av det tilgjengelige tonespråket fra sine operetter, mens både satiren og de kunstneriske ambisjonene er videreutviklet til et drama som beveger seg mellom en realistisk og rasjonell verdensanskuelse og kunstneriske og menneskelige idealer, som samtidig tematiserer berøringspunkter og spenningsforhold mellom dem.

Tittelrollen synges og spilles av Peter Benhard, Catarina Coresi synger alle hans kvinneskikkelser; Stella, Olympia, Giulietta og Antonia. Hoffmanns muse og venn Nicklausse er Tone Kvam Thorsen, og Anooshah Golesorkhi har rollene som  Lindorf, Coppélius, Dapertutto og Dr.Miracle. Øvrige solister er Orest Pislariu, Hermann Schopf og Sylvia Skeie Vik.

Bruno Berger Gorski har regi, mens Jens Lange er lysdesigner. Opera Bergen har laget konseptet, og er produsent for forestillingen. Dirigent er Anne Randine Øveby. Foruten medvirker Opera Bergens Orkester og Bergen Operakor.

Handlingen

Hoffmann er poet og kunstner. For å skildre sin store kjærlighet – Stella – må Hoffmann ty til eventyrfortellinger; ikke bare en, men tre, om tre ulike kvinneskikkelser: Olympia, Giulietta og Antonia.

Olympia er den blendende vakre, men livløse dukken som Hoffmann lures til å tro er en virkelig kvinne. Ikke minst forgaper han seg i hennes radbrekkende og glitrende koloratursang.

Giulietta er like vakker, men langt mer innsmigrende og forførerisk – ikke minst når hun synger Offenbachs velkjente og smektende Barcarole.

Antonia er sangerinne, men som er for svakelig til å utøve sin kunst. Hun elsker Hoffmanns sanger høyere enn mannen, og greier ikke å undertrykke sin lidenskapelige trang til å synge, noe som blir hennes død.

Hoffmanns kjærlighet trues av andres sjalusi, eiertrang og intriger, og hans drøm om å elske knuses i realismens rasjonelle argumenter.

Jacques Offenbach ble kalt for boulevardenes Mozart, og gjorde stor lykke gjennom mange år med sine livfulle operetter og syngespill. Slik ble han med sin melodiøse og underholdende musikk en av de mest markante komponistene innenfor sitt felt i det 19.århundre, og oppnådde stor suksess i sitt møte med publikum. Med stor idérikdom og genuint underholdende librettoer, utformet han sitt musikalske og språklige materiale både satirisk, samfunnskristisk og ironisk, på en måte som bidro til stor popularitet i ulike sjikt i det parisiske publikum.

Hans mest kjente operetter er bl.a. Orfeus i underverdenen, den skjønne Helene, La Perichole og La vie parisienne, og deres suksess på franske og internasjonale scener gjorde operetten til en internasjonalt etablert sjanger. Offenbach ble premissgivende og til stor inspirasjon for andre kjente operettekomponister som Franz Lehar og Johann Strauss utover 1900-tallet.

Hoffmanns Eventyr er hans eneste opera, og ble det siste Offenbach skrev. Etter store politiske omveltninger i Frankrike, som også forandret publikums preferanser når det gjaldt musikkteater, realiserte han en ide til operaen, i samarbeid med librettisten Jules Barbier som tidligere hadde laget teater av de samme tre Hoffmanns eventyr.

Offenbach hadde hele sitt liv og virke befunnet seg i spenningsfeltet mellom publikums forventninger og sin egen kunstneriske drift og åre. Om Hoffmanns eventyr sa han at med denne operaen ville han virkelig synge – om det så skulle koste ham livet.

Offenbach døde fire måneder før operaen fikk sin urpremiere i Paris i 1881.

Mer info og omtale/foto av de medvirkende finnes på www.operabergen.no

Husk at billetter til alle byens scener kan kjøpes med Sentrumsgavekortet hos Revy- og Teaterservice i Grieghallen.