Det sier Fredrik Saroea som sammen med makker Christoffer Haatuft, står bak restauranten «Hoggorm», et av flere nye utestedet som åler seg frem i Nygårdgaten i vår. Innehaverne mener beskrivelsen «den pønkete lillesøsteren til «Lysverket» passer perfekt.

– Det er Christoffer og jeg som starter «Hoggorm» sammen. Fra før eier vi «Lysverket», men på det nye stedet har vi også medeiere bestående av familie og venner. En god gjeng med et forhold til denne delen av byen, sier Saroea.

Kvartalet hvor restauranten skal ligge, like ved nye Media City Bergen, er nå i positiv og spennende fornyelse, mye på grunn av Smith Sivertsen Eiendom som har kjøpt flere av bygningene i strøket.

Martin Smith-Sivertsen er høyrepolitiker, men også gammel punk-musiker. Han spilte faktisk trommer i et de lokale favorittbandene til Saroea «Alzheimer / Silverspurs».
– Og direktør for utbyggingen er ingen ringere enn legenden Erik Berstad, tidligere eier av restauranten Jacobs der Christoffer jobbet før, forteller Saroea.

-Det å gjøre noe fordi du elsker en bydel, elsker en gate, en vibe, en type mennesker, og en måte å henge ut på sammen, fremfor å ha en god idé på hvordan du skal tjene mye penger, det synes jeg er gøy

Du finner hele saken i denne utgaven av byLIV

Skateparadis og musikkscene

Saroea tar oss med tilbake i tid på Nedre Nygaard, til den gang pønkernes hus og Kardemommehuset lå der. Noe av det første Saroea husker han gjorde i Bergen sentrum, var å spille konsert på «Garage» og skate i Lyder Sagens gate.

– Det var på en måte en glemt del av sentrum da jeg bodde der i ungdommen i et langt fra striglet husvære. Vi var fire personer som bodde sammen, og betalte 2000 kroner måneden. Leiligheten hadde ikke blitt pusset opp på seksti år, men det dret vi i. Vi var studenter, og livet handlet om annet enn interiør og klær. Hadde vi hørt om noen som eide en Canada Goose- jakke til 8.000 kroner den gangen, hadde vi trodd det var noe alvorlig i veien med dem; det var jo husleie for fire måneder for oss, ler han.

I dag bor Saroea i Kalfaret med kone og barn, men det betyr ikke at han ikke fortsatt har en forkjærlighet for denne delen av sentrum. – Det har vi alltid oppsøkt når vi har reist rundt med Datarock, sier han.

Eierne synes navnet «Hoggorm» passet med skatekulturen og pønkekulturen, men også det helnorske. For i likhet med Lysverket skal Hoggorm representeres av kortreiste, lokale varer.

Takket nei til Miami og Dubai

Saroea går så langt som å si at området der den nye restauranten nå tar form, var «en forutsetning for hans generasjons vilje til å ta sjanser i livet». Han var, og er kanskje fortsatt, mer opptatt av å være med på gøye ting enn at ting skal se så fint ut.

– Vi ble helt forelsket i muligheten vi fikk til å starte opp noe i det kjemperare og bittelille lokalet, sier Saroea.

Etter kassasuksessen med Lysverket, som omsetter for rundt 20 millioner årlig, har tospannet blitt spurt om å starte restaurant i alt fra Illum i København, til Miami og Dubai, og takket nei.

– Men når det dukker opp et lite og merkelig lokale i Bergen, da var vi klar, ler han.

Grunnen er at her kjenner de alle leverandørene, og kan fint gjennomføre helhetstanken.

– Det hadde ikke vært mulig om vi skulle drevet restaurant fra et annet sted fra enn Bergen. Og det bærekraftige er ikke bare et in-begrep vi kaster rundt oss. Det er sånn du må drive hvis du vil at stedet fortsatt skal være der om 25 år, mener han.

New York style og naturvin

På «Hoggorm» blir det fokus på New York style-pizza og naturvin. Det vil også være andre småretter på menyen laget av kokker fra Lysverket.

– Vi snakker små, lidenskapelig biodynamiske eller økologiske produsenter. Den kan kun lages med intens kjærlighet for det går til helvete hvis ikke du bryr deg. Du må gjøre alt rett. Er det biodynamisk i tillegg, må man forholde seg til månesykluser og alt mulig. Du bare vet at det ligger mye lidenskap bak det, men likevel er det ikke spesielt dyrt. Den er tilgjengelig for alle i pris og smak. Det er en stor bredde innenfor naturvin. Folk drikker naturvin som vi drakk øl da vi var unge, sier han.

Saroea er opptatt av at businessen skal være sunn. De skal selvsagt tjene penger, men som med Lysverket vil restauranteierne bruke en bestemt forretningsmetode for å sikre driften.

– Da vi startet Lysverket hadde vi ikke peiling på å drive restaurant, men ble likevel internasjonalt anerkjent. Men det å gjøre noe fordi du elsker en bydel, elsker en gate, en vibe, en type mennesker, og en måte å henge ut på sammen, fremfor å ha en god idé på hvordan du skal tjene mye penger. Det er det jeg synes er gøy. Hoggorm er en kjærlighetserklæring til det glemte 90-tallet. Det var en fantastisk varm tid, sier han.

Musikk og vin – hånd i hånd

Saroea mener at muikk og vin på en måte går hånd i hånd, og det vil den også få gjøre på Hoggorm. Ifølge Saroea er halvparten av stamkundene på alle stedene i Nygårdsgaten er musikere. Til og med bartenderne er musikere, og kunnskapsrike og interesserte i mat og vin. Vinkulturen er ikke så snobbete lenger.

– Utestedene er samlende fellesskap vi helt avhengige av. Og det blir selvsagt også musikk på «Hoggorm», kanskje til og med litt mer bråkete enn på Lysverket, sier han.

– Tanken er at det skal være et utested der jeg som er 41-åring kan ta med ungene å spise, ta med kolleger og kompiser og damen min. Og konemor skal kunne ta med seg venninnene sine dit, sier Saroea.

Spisestedet med samme råvarefokus som på Lysverket, er for alle aldersgrupper og alle økonomier, og det skal være åpent sent, siden stedet også er en bar. Saroea og Haatuft ønsket å beholde mye av det slitte, fordi de synes det er fint, og at det er en del av en historie.

– Det må være noe ved en by som stimulerer til den kreative delen av skallen til folk. Og det som er den viktigste forutsetningen tror jeg, er at du skal kunne ha det koselig og sosialt stimulerende. En by må tilrettelegge for det.

Datarock Vol. 2

Parallelt med åpningen av Hoggorm har Saroea og resten av Datarock-gjengen jobbet med sitt nye studioalbum. Forrige studioalbum kom i 2009, og i mars kommer et nytt. Bandet er booket inn på 10 festivaler lenge før platen er kommet ut.

– Folk som bryr seg om band som oss synes ikke det er like gøy med singler. De vil om mulig følge bandet for å se om det går gjennom en slags transformasjon og det er noe nytt, og det kan kun formidles gjennom et helt album, sier Saroea, og fortsetter:

Musikken og tekstene på det nye albumet er litt annerledes, og litt mer voksent, ifølge Saroea. Han forklarer at bandet har brukt tid på prosessen. De har jobbet med 30 låter som til slutt ble til ti. De er også tilbake til gjengen bestående av blant annet Kjetil Mosnes, som var med fra starten. Men uttrykket er ikke det samme på den nye platen «Face the Brutality». Det er et helt nytt kapittel både visuelt og kreativt, ifølge musikeren.

– Det er så konkrete forventninger til de der i de røde treningsdraktene som vi ikke er interessert i å innfri en gang. Vi har svarte drakter nå (produsert av eMerchandize i Bergen). Vi har inngått et tett samarbeid med blant andre Dolk som gjør artwork til albumet, platen og musikkvideoen som kommer.

– Nå er det slutt på kosen og det allmenne Datarock. Nå skal vi prøve å bli litt mer interessante igjen. Vi har hatt lyst til å lage en plate som er litt mer utfordrende, ikke bare gå på autopilot. Blant annet er det med en kjempelang ballade. Melankolsk og lyrisk lang sang med saksofon som bader i klang kommer nok som en overraskelse.

Fredrik Saroea
Navn: Fredrik Saroea
Alder: 41
Bosted: Kalfaret
Sivilstatus: Gift, to barn
Aktuell med: Den nye restauranten Hoggorm og nytt album med Datarock