OBS! Artikkelen er mer enn ett år gammel

Artikler

Faghandlerne

I Bergen sentrum fins det en rekke kjøpmenn med svennebrev i sitt foretak. byLIV har møtt fem av dem.

I Bergen sentrum fins det en rekke kjøpmenn med svennebrev i sitt foretak. byLIV har møtt fem av dem.

Skomakeren

Hvem: Svein Åge Moldestad
Hva: Skomaker med svenne- og mesterbrev
Hvor: Skomaker Kalleklev, Vestre Torggaten 10

– Det beror jo på helsen min, men jeg skal holde det gående så lenge jeg kan, sier Svein Åge Moldestad, som har drevet tradisjonsrike Skomaker Kalleklev helt siden 1977.

Men at yrket som skomaker er til å bli rik av, avfeier han fort.

– Du kan godt si det er lavlønnsarbeid, for jeg kan ikke ta den prisen jeg skulle hatt. Som oftest skulle jeg tatt dobbelt så mye.

Lange tradisjoner
Det var i 1964 at Moldestad ble skomakerlærling. Fra en familie med flere bedriftseiere var et det en naturlig vei å gå.

– Morfar var boktrykker, men det var oldefaren min som startet skomakergeskjeft.

I 1977 overtok Moldestad lederansvaret for bedriften i Eldoradogården. Da gården ble solgt i 1982 flyttet skomakeren til nye lokaler i Vestre Torggate, og der har han vært siden.

Skomakerhverdagen
Moldestad gjør både større og mindre reparasjoner. Såler, fôr og hæler skal byttes. På bordet ligger det all slags sko, og i verkstedet står det en sålepressemaskin, en diger slipe- og pussemaskin, og en kraftig symaskin.

Hjelpemidler til å gi en sko en ny sjanse.

– Enkelte kunder kommer tilbake gang på gang med den samme skoen. Noen flikker og ordner på tingene sine, og har et forsiktig forbruk. De ser verdier på en annen måte enn de fleste andre i dag. Det burde vi alle bli litt flinkere til.

Urmakeren

Hvem: Johan Pelli
Hva: Urmaker med svennebrev
Hvor: Urmaker Bjerke, Torgallmenningen 9

– Jeg vil være med på å holde i live dette tradisjonsrike håndverket, og har stor lidenskap for det.

Det sier Johan Pelli, urmaker hos Urmaker Bjerke i Bergen. Ifølge Pelli er etterspørselen etter urmakere stor, og svensken hadde fast jobb før han var uteksaminert. Selv tok han eksamen ved IHU Urmakarskolan i Sverige i 2010. Yrkesvalget var perfekt, siden han alltid har likt å skru på ting.
– Jeg har skrudd på ting hele mitt liv, og elsker å pille på ting.

Kvalifikasjon og kompetanse
Årene ved IHU Urmakasskolan i Sverige har rustet ham godt til å arbeide med eksklusive klokker. IHU er nemlig en av 13 skoler i verden som samarbeider med den sveitsiske urindustrien gjennom organisasjonen Wostep. Skolen er høyt kvalitetssikret ved at den følger et omfattende program. Kompetansen får han god bruk for hos Urmaker Bjercke.
– Segmentet vi jobber i krever høy kompetanse, tålmodighet, og enorm presisjon. Av og til jobber jeg med ting som er nede i en tusendels millimeter.

Lidenskap for jobben
Urmakeren sier han trives godt med varierte arbeidsdager. Han jobber nemlig både i butikk og i verksted. I butikken bytter Pelli gjerne batteri, kroner og lenker. I verkstedet arbeider han med større operasjoner som rensing, restaurering, trykktesting og helservice av urverk.

I tillegg til å drive med urmakeri, elsker Pelli også yrkestradisjonene. Dessuten liker han at det krever sin mann å gjøre service på dyre og eksklusive klokker.

– Det er viktig at vi kan gi god hjelp og service, og at vi er tilgjengelig for kundene våre. Enkelte klokker har hundrevis av små deler.

Glassmesteren

Hvem: Lisbeth Solheim
Hva: Glassfagarbeider med svenne- og mesterbrev
Hvor: Hele Ruter, Wolffs gate 5

– Jeg er jo oppvokst med dette, så det var et naturlig valg å skulle arbeide med glass, sier Lisbeth Solheim, daglig leder hos glassmesterverkstedet Hele Ruter på Møhlenpris.

Selv om hun etter videregående var usikker på hva hun skulle utdanne seg til, ble det etter hvert et ektefølt valg å følge i farens fotspor og bli glassfagarbeider.

Det var nemlig han som startet Hele Ruter for nokså nøyaktig 40 år siden, sammen med en kollega. Så etter å ha reist seg ferdig og barna ble litt større, fikk Solheim fast jobb i butikken for 16 år siden.

Varierte dager
Siden 2000 er hun altså blitt værende i foretaket i Wolffs gate, og trives godt med varierte dager i verkstedet og ute på oppdrag.

– Det er kjempekjekt, og ingen dager er like. Siden vi driver et mindre foretak får jeg gjøre mye forskjellig. Fra å bytte knuste ruter til å montere glass i bilderammer i butikken.

Solheim har alltid hatt sansen for ulikt håndarbeid, og i jobben som glassmester får hun heldigvis gjøre litt av hvert. Både grovere arbeid ute blant kunder, og finere, og innimellom kunstnerisk, håndarbeid inne i butikken.

Trivelig nærområde
Etter tre års læretid og en fagprøve fikk Solheim svennebrev som glassfagarbeider, og hun spedde etter hvert på erfaringen ved å ta mesterutdannelse.  

Til tross for at en del kunder har høyere terskel for å komme til butikken på regnværsdager, fordi det til tider er utfordrende med parkering i nærområdet, er Solheim fornøyd med sentrumsplasseringen. Særlig fordi Møhlenpris er en bydel i stadig vekst.

– Det er veldig kjekt å ha god kundekontakt og å treffe nye folk.

Blomsterdekoratøren

Hvem: Kristin Sandal
Hva: Blomsterdekoratør med svennebrev
Hvor: Nygaards Eftf Toneblomst, Starvhusgaten 3

– Jeg har alltid likt å hjelpe mormor og mamma med å stelle med blomster og i hagen.

Det sier Kristin Sandal (24), som allerede som 20-åring var ferdig utdannet. Utdannelsen hennes startet med ett år ved design- og håndverkslinjen i Bergen, etterfulgt av ett år ved blomsterdekoratørlinjen i Ulvik. Etter to år i lære var fagbrevet som blomsterdekoratør i boks.

En levende arbeidsbenk
Som 16-åring stod valget mellom å bli gullsmed eller blomsterdekoratør. Det ene lokket imidlertid litt mer enn det andre.

– Jeg har alltid vært litt drevet mot levende materialer, sier Sandal.

I dag får 24-åringen fra Bergen gjøre det aller meste innenfor sitt fag hos Norges eldste blomsterforretning, Toneblomst, hvor hun har hatt fast jobb siden 2012.

Det kjekkeste
For blomsterdekoratøren innebærer hverdagen i butikken blant annet vanning og stell av butikken, binding av blomster, produksjon av dekorasjoner og kundeservice.

Det er likevel en type arbeid Sandal mener gjør ekstra inntrykk å få være med på.

– Det kjekkeste er faktisk å gjøre begravelsesarbeider, som kranser og bårebuketter. Det er spesielt å få lov til å lage noe vakkert til et siste farvel.

Gullsmeden

Hvem: Anne Lohne Heradstveit
Hva: Gullsmed med svennebrev
Hvor: A. Lohne Gullsmedforretning, Galleriet/Torgallmenningen 6

– Det er fascinerende å se hva man kan få ut av en metallplate, sier Anne Lohne Heradstveit, gullsmed og daglig leder hos A. Lohne Gullsmedforretning på Galleriet, som bestefaren etablerte i 1928.

Gullsmeden forteller at hun er en ganske utålmodig person, men at hun alltid har funnet roen med det å lage vakre ting.

– Å jobbe seg frem ved å file og lage jevne overflater og lage noe fint har alltid fasinert meg, sier hun, og mener det er grunnen til at hun ønsket seg en karriere i familiebedriften.

Dro ut av landet
Lohne Heradstveit gikk i lære hos Gullsmed Sigurd Hanestad i tre år, og fikk sitt svennebrev. Videre gikk ferden til Tyskland, hvor gullsmeden blant annet lærte å analysere edelsteiner og redegjøre for hvorvidt de er ekte eller uekte.

– Det er mange som reiser til andre land for å arbeide og lære mer, forteller hun, og sier at Tyskland er et svært viktig land for gullsmedfaget med sine lange tradisjoner innenfor yrket.

Fagkunnskap og tradisjoner
Hverdagen som gullsmed innebærer dessverre ikke arbeid i verksted lenger for Lohne Heradstveit, fordi butikken krever hennes fulle oppmerksomhet.

– Jeg savner å holde på i verkstedet, men det er rett og slett ikke drivverdig lenger, forteller hun, og understreker samtidig viktigheten av faglærte gullsmeder:

– Det er dessverre blitt mangelvare i dag. Fagkunnskapen er viktigst av alt, og det er grunnmuren for oss som driver gullsmedforretning. Det er med oss i alt vi gjør.