Heine Totland: Hater å trene, men gjør det likevel

Heine Totland er en sanger og entertainer kjent for sin smittende energi og en unik evne til å trollbinde publikum. Med sin forestilling “Typisk Heine, aldri aleine” byr han på en musikalsk opplevelse som spenner fra rock til pop og alt imellom.

– Mitt navn er Heine Totland, jeg er bømling, stolt sådan. Har vært musiker, entertainer, og skuespiller i 30 år. Syns det er jækla stas å få jobbe i Bergen, sier han entusiastisk.

– Kan du fortelle litt om showet ditt?

– Denne forestillingen som jeg kjører nå, den er veldig stor, det er jo seks mann på scenen. Det er en veldig stor produksjon, det er en dyr produksjon – det ser helt supert ut. Alt er større enn tidligere – både salen, bandet, og lengden på showet, forteller han, før han tar frem gitaren og gir oss en liten smakebit på hva showet byr på – og når han først var i gang, skulle det vise seg å være vanskelig å få ham til å stoppe.

Heine forteller at han ikke har noen spesielle ritualer før forestillingene sine, men heller noen gode forberedelser og rutiner.

– Jeg sverger til søvn og forberedelser. Jeg hater å trene, men trener veldig mye likevel. Showet er en vanvittig fysisk påkjenning – jeg svetter så inn i granskauen. Jeg gir alltid alt, noe som fort kan bli veldig slitsomt med fire show på rad. Men, når man da holder seg i form, så er jo det for å kunne stå i sånne løp.

– Derfor trener jeg og holder meg i form, slik at jeg er i god nok form til å gjennomføre veldig energiske show, for det liker jeg. Jeg liker å være energisk, og jeg liker å hoppe og sprette, sier han og smiler.

Er showet noe preget av jul, siden vi nærmer oss den sesongen nå?

– Vi har noen juleinnslag, men de er ganske ujulete. Vi julifiserer ABBA i et morsomt nummer – det må til, etter 260 Mamma Mia-forestillinger i Oslo. Og selvfølgelig gjør jeg den fra Askepott også, forteller han mens han igjen klinker til med gitar og sang.

– Den tok seks måneder å lære på tsjekkisk!

Marit Voldsæter: Replikker rundt spisebordet og full kontroll

Marit Voldsæter er en av Norges mest kjente komikere og fyller Ole Bull Scene med sin nyeste forestilling “Hei, jeg heter Marit”.

– Jeg heter Marit Voldsæter. Femtiåtte og et halvt år, begynner hun humoristisk.

Forestillingen hennes tar et skråblikk på nordmenns forhold til alkohol. Med en miks av standup, sketsjer og treffsikker samfunnssatire skaper Marit en kveld fylt med latter og gjenkjennelse.

– Showet handler om hvordan vi drikker, fra total avholds til full krise. Jeg deler også mye om meg og mitt eget liv, hvordan det har vært, og hvordan det er nå. Det er viktig å få frem at dette er en humorforestilling, hvor 85% av showet er gøy, og 15% litt mer alvorlig, forteller hun entusiastisk.

– Vi lurer også på om du har noen spesielle rutiner eller ritualer du må gjennomføre før du går på scenen?

– Ja! Det har jeg. Jeg går gjennom hele manuset hver gang jeg skal ha forestilling. Enten her på scenen, eller rundt spisebordet hjemme. Jeg liker også å være tidlig ute, så går jeg heller rundt her på huset og vaser til jeg er litt varm i trøyen. Det er viktig for meg at det føles trygt før jeg skal på. Jeg må vite hvor alt er og at alt er i orden, rett og slett ha full kontroll før jeg går på scenen, sier hun.

– Mange har hatt show på Ole Bull scene i løpet av årene, men hva betyr det for deg å stå her?

– Å det betyr veldig mye. Det er jo i perioder mitt andre hjem. Og når vi øver så er jeg jo mer her enn jeg er hjemme.

– Jeg synes også at Ole Bull er en veldig vakker sal. Den har en litt gammeldags stil, det sitter i veggene her. Så ja, jeg er veldig glad i Ole Bull scene, virkelig, forteller hun varmt.

– Klarer du å oppsummere showet ditt med et ord?

Gøy, rett og slett. Jeg blir så smittet av publikum at det er vanskelig for meg også å holde meg noen ganger. Men, det gjør ingenting, vi er her for å le. Så det er bare gøy, sier hun og ler.

Finn Tokvam: Rare dansemoves og musikk på øret

Finn Tokvam er kjent som journalist, forfatter og musiker, men mest av alt som seg selv – en vestlending med et skjevt blikk på verden.

– Jeg er Finn Tokvam, fra Sogn. Har bodd mer i Bergen enn i Sogn. Journalist, forfatter, musiker, jeg har blitt kalt så mye. Jeg er vel en kar uten fast jobb, som har laget min egen jobb – som er å være Finn Tokvam på et vis, forteller han med et smil.

– For å bli litt bedre kjent med deg, lurer vi på om du kanskje har en funfact om deg selv?

– Jeg er en etterpåklatt – foreldrene mine fikk fire barn først, og mange år senere kom jeg. Ikke verdens beste funfact kanskje. Jeg kan synkopere mens jeg spiller trommer. sier han stolt, før han demonstrerer med tramping og klapping.

Det er ikke så lett, prøv selv! Vel, kanskje det var litt skryt. Funfact? Jeg er glutentolerant. Ikke intolerant – tolerant!

Med sin karakteristiske humor og lune vesen inviterer han publikum inn i sitt univers gjennom showet “Velkommen”. Showet er en reise gjennom Finns liv, fylt med historier om vestlendinger, familie, og absurde situasjoner.

– Jeg sier velkommen inn til meg og min verden, der jeg ofte ser ting litt annerledes. Det er humor, musikk, og noen triste øyeblikk pakket inn i Vestlandet og Bergen, sier han.

– Selv om du virker selvsikker på scenen, lurer vi på om du har noen spesielle rutiner du bare må gjennomføre for å få til et vellykket show?

– Jeg må alltid høre på musikk før jeg går på scenen, gjerne Glen Campbells “Wichita Lineman”. Det blir som regel mye rare danser og replikkøvinger rett før jeg går på, innrømmer han lattermildt.

For Finn, som har et halvt liv som bergenser, betyr det ekstra mye å opptre på Ole Bull Scene.

– Det var her det hele startet da jeg kom til byen rundt tusenårsskiftet. Dette huset og denne byen har en spesiell plass i hjertet mitt, sier han.

– Til slutt ønsker vi gjerne å høre om du klarer å oppsummere showet ditt med ett ord?

– Terningkast 6, rødmer han kledelig, før han reiser seg og danser.